Bildet øverst i artikkelen viser gaupe og jerv i Saltdal i Nordland. Foto: Viltkamera/Stein Halvorsen
Norsk institutt for naturforskning (NINA) kom nylig med en anbefaling om å flytte ynglemål for jerv og gaupe fra nord i landet til lenger sør. Hensikten er å minske belastningen på den samiske reindrifta.
Anbefalingen er del av et faggrunnlag som forskere i NINA har utarbeidet på oppdrag for Miljødirektoratet. Nå ligger saken hos direktoratet, som etter hvert skal komme med forslag til endringer i bestandsmålene for gaupe og jerv og sende det videre til Klima- og miljødepartementet.
Mer spesifikt innebærer forslaget følgende:
- Redusere de regionale bestandsmålene for jerv og gaupe i Troms og Finnmark (rovviltregion 8) med to årlige ynglinger for begge artene.
- Redusere det regionale bestandsmålet for jerv og gaupe i Nordland (rovviltregion 7) med to årlige ynglinger for begge artene.
- Målet om fire årlige ynglinger av gaupe foreslås plusset på i målene for regionene 1, 2, 3 og/eller 4. Med andre ord foreslås økningen for gaupe i et område bestående av fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold og i tillegg det tidligere fylket Oppland.
- Målet om fire årlige ynglinger av jerv foreslås plusset på i regionene 4 og/eller 5, det vil si et område bestående av Oslo, Akershus og Østfold samt det tidligere fylket Hedmark.
I dag er bestandsmålene for de to artene de samme i Troms og Finnmark som i Nordland: Ti årlige ynglinger av gaupe og ti for jerv. De nasjonale bestandsmålene for jerv og gaupe er henholdsvis 39 og 65 årlige ynglinger.
Også region 6, Trøndelag og Møre og Romsdal, har en del arealer hvor det foregår samisk reindrift, men også områder uten reindrift. Her foreslår NINA å flytte ambisjonene for yngling av jerv og gaupe internt i regionen. Bestandsmålene i regionen er 12 årlige ynglinger av gaupe og 10 årlige ynglinger av jerv.
Rapporten handler ikke om å flytte dyr, verken jerver eller gauper, fra nord til sør, men om å mulige endringer i regionale bestandsmål.
Reindrifta ønsker lettelser
Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) har bedt om at bestandsmålene for jerv og gaupe senkes innenfor de samiske reinbeiteområdene.
– Vi etterlyser at myndighetene er mer aktive i å redusere byrdene for reindrifta, og det gjelder naturligvis også tap til gaupe og jerv, sier NRL-leder Inge Even Danielsen til Rovdyr.org.
Å vurdere en reduksjon av bestandsmålene for gaupe og jerv i reinbeiteområdene er blant virkemidlene som regjeringen og reindrifta har blitt enige om under konsultasjoner i kjølvannet av en tiltakspakke om reindrift og energiutbygging som regjeringen la fram i 2023.
– Jeg forventer at vi skal ha en gjennomgang av NINA sin rapport med Klima- og miljødepartementet ganske snart, sier Danielsen.
– Hva tenker du om den foreslåtte reduksjonen på fire årlige ynglinger av henholdsvis gaupe og jerv i de to nordligste regionene?
– Alt vil bidra positivt. Ingen skal komme og fortelle at antall rovdyr ikke har noe å si for omfanget av tapene. Jeg ser at noen kunnskapsmiljøer hevder det, men det tror jeg ingenting på. Det blir som å be folk tro på julenissen, sier Danielsen.
Anbefaler ikke nasjonal reduksjon
Forskerne har fått i oppdrag fra Miljødirektoratet å vurdere tre ulike alternativer: en generell reduksjon av de nasjonale bestandsmålene på gaupe og jerv, en omfordeling av de eksisterende målene for å redusere bestandene lengst nord, eller å beholde situasjonen som nå.
NINA anbefaler ikke å redusere de nasjonale ynglemålene for jerv og gaupe. Det begrunner forskerne med svekkede muligheter for at rovdyrene i Skandinavia overlever på lang sikt, noe som kan komme i konflikt med Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven.
Forskerne viser til at rovviltregionene 1, 2, 3 og 4 til sammen hadde 13 ynglinger av gaupe mer enn bestandsmålet sist registreringssesong. Dermed mener forskerne at økt bestandsmål i disse regionene ikke trenger å bety en reell økning i gaupestammen. Når det gjelder jerv, peker forskerne på at regionene 4 og 5 har store skogsområder der det ikke lenger sendes frittgående småfe på beite. Derfor ser forskerne for seg mer jerv i disse områdene.
Knut Morten Vangen er forskningssjef i NINA. Han forklarer overfor Rovdyr.org at grunnen til at rapporten ikke foreslår større reduksjon i ynglemålene for de to rovdyrartene i reinbeiteområdene er sammensatt.
– Det er en avveining mellom flere ulike momenter. Innledningsvis skriver vi at det å redusere bestandsmålene i nord i oppdraget skal være knyttet opp mot en målbar effekt på tap av reinsdyr. Denne effekten er vanskelig for oss å tallfeste. Om vi flytter to, tre eller fem ynglinger fra nord til sør, så har vi ikke data som kan gi oss eksakte tall på hva slags effekt det vil ha på rovdyrtapene. Vi vet imidlertid at andre faktorer enn rovvilt er viktig for tap av rein, sier Vangen.
Vil unngå isolasjon
Rapporten understreker dessuten betydningen av å ha bestander av jerv og gaupe i nord, særlig hva gjelder konnektiviteten mot bestander i Russland og Finland.
– Hadde vi flyttet et større antall ynglinger, kunne det gått på bekostning av den genetiske robustheten til de bestandene som er igjen i de nordlige regionene, sier Vangen.
Konnektivitet handler om at bestandene av jerv og gaupe i Norge ikke skal være isolert fra bestander lenger øst, og at en mer sammenhengende forekomst av dyr over et større areal gjør utvekslingen av individer større og dermed risikoen for innavl mindre.
– I tillegg vurderer vi at flytting av flere ynglinger sørover kan få konsekvenser for annen beitebruk lenger sør i landet, sier Vangen.
I rapporten skriver NINA-forskerne at tamrein utgjør mellom 85 og 95 prosent av dietten til jerven i region 8 og at tamrein er den viktigste matkilden for gaupe i både region 7 og 8. Samtidig heter det i rapporten at vern av rovdyrbestander ikke bare handler om «å unngå utryddelse, men også om å sikre at arten kan utføre sin naturlige rolle i økosystemet».
– Hvordan har dere tenkt her? Hva slags økologisk funksjon har gaupe og jerv i områder hvor de i hovedsak lever av å spise produksjonsdyr i reindrifta?
– Vi er tydelig på at tamrein er viktig føde for både gaupe og jerv i Nord-Norge. Så kan du samtidig si at gaupe og jerv har en naturlig plass i økosystemene i Norge, og har en økologisk funksjon også utover det som handler om predasjon på tamrein. Det kan for eksempel handle om at de etterlater seg kadavere som blir næring til en rekke ulike organismer, sier Vangen.
Rapporten foreslår ikke å endre bestandsmålene i rovviltregion 6, som består av Trøndelag og Møre og Romsdal. I motsetning til regionene lenger nord er det bare deler av region 6 hvor det foregår reindrift. Dermed mener forskerne at det er mulig å flytte ynglemål for gaupe og jerv innad i regionen – for eksempel til områder lenger sør og vest der gaupa kan basere seg på rådyr og hjort. Men i disse områdene er det også ganske mye sau i utmark i beitesesongen.
Konflikt i Møre og Romsdal
Rovdyr.org har de siste årene skrevet mange artikler om hvordan gaupe og jerv forårsaker store tap på sau på utmarksbeite i deler av Møre og Romsdal. Som konsekvens av de store tapene har konflikten mellom beiteinteresser og sentrale myndigheter vært ganske het de siste årene.
– Vi er klar over at det er kryssende interesser, men det er forvaltningens oppgave å gjøre de avveiningene. Det vi har sagt, er at vi ikke kan se noen åpenbare grunner til å gjøre endringer på bestandsmålet i region 6, men vi ser at det kan være mulig å omfordele ynglemål innad i regionen. Men det er klart at en flytting innad i regionen kan gå på bekostning av andre interesser, så det blir et politisk spørsmål, sier Vangen.
Rapporten er også tydelig på at den langsiktige overlevelsen til gaupe og jerv i Norge er avhengig av at det er større forekomster i både Sverige, Finland og Russland. Samtidig foreslår forskerne at det bør gjennomføres levedyktighetsanalyser av de norske delbestandene av både gaupe og jerv.
For en del år siden bestilte Stortinget en tilsvarende levedyktighetsanalyse for den norske delbestanden av ulv. Bestillingen endte med at en gruppe norske og internasjonale eksperter konkluderte med at det ikke gir noen mening å snakke om levedyktighet for ulv i Norge isolert fra den svenske bestanden.
– Hva har dere tenkt når dere etterlyser slike levedyktighetsanalyser for norske delbestander?
– Det viktigste poenget vårt er å sikre konnektiviteten mot øst. Det er konnektiviteten som er den viktigste grunnen til at vi mener det er viktig å ha en tilstrekkelig bestand også i de nordlige regionene. Så er i tillegg utgangspunktet for de bestandsmålene vi har nå bare i begrenset grad basert på levedyktighetsanalyser, sier Vangen.
Reduserte bestander?
Det var i 2004 at Stortinget vedtok at bestandsmålet for jerv skulle være 39 årlige ynglinger og 65 årlige ynglinger for gaupe.
– Den gangen ble bestandsmålene fastsatt blant annet ut fra en vurdering om gjeldende bestand, skadeproblematikk og konfliktpotensiale. Det fantes en demografisk levedyktighetsanalyse for jerv som bakgrunn. Det ble aldri laget noen tilsvarende analyse for gaupe, sier Vangen.
- Les også: Bondelaget: – Staten har lenge hatt en tendens til å komme med krav uten å gjøre opp for seg
Han mener at behovet for levedyktighetsanalyser først og fremst vil dukke opp dersom det er et klart politisk ønske om å redusere de nasjonale bestandsmålene for gaupe og jerv, eller hvis de andre nordiske landene beslutter å redusere sine bestander.
– Vi har ikke anbefalt å redusere de nasjonale bestandsmålene, men hvis politikerne ønsker å gjøre det, så mener vi at det i det vil være nødvendig med et grundig arbeid knyttet til levedyktigheten for disse artene. En slik levedyktighetsanalyse bør være både demografisk og genetisk, og bør omfatte både Norge og Skandinavia.