Bildet øverst i artikkelen viser Palle Borgström, leder for Lantbrukarnas Riksförbund, Foto: Lantbrukarnas Riksförbund
Mandag offentliggjorde Kammarrätten i Sundsvall sin kjennelse hvor de ikke tillater lisensjakt på ulv i år i länene Dalarna, Södermanland, Västra Götaland og Örebro.
Mandagens kjennelser kom ikke som noen overraskelse, siden domstolen allerede torsdag hadde erklært et tilsvarende vedtak om lisensjakt på ulv i länet Västmanland lovstridig.
Forvaltningsmyndigheter i de fem länene vedtok i fjor ei kvote på til sammen 48 ulver til lisensjakta, som skulle ha begynt 2. januar.
Palle Borgström, leder for det svenske bondelaget Lantbrukarnas Riksförbund, uttrykker uro for konsekvensene av at ulvejakta er avlyst.
Uro fra bondeorganisasjon
Han trekker fram at rovdyrpolitikken har stor påvirkning på konkurransekraften i de grønne næringene, særlig i de minste skogsbygdene, men også i de mellomstore bygdene. Der er nemlig potensialet for økt matproduksjon størst, argumenterer Borgström.
– Når flere husdyr angripes, og når kostnadene til gjerder og akutte tiltak øker, svekkes muligheten til å nå målene i matstrategien. Sveriges lave, og dessuten synkende, nivå av innenlandsk kjøttproduksjon er et langvarig problem som vi nå tydelig ser i dagligvarebutikkene, sier Borgström i en pressemelding.
I løpet av 2024 ble det meldt inn 578 angrep på husdyr, der ulven sto for 84 prosent, skriver LRF i pressemeldingen, som dessuten viser til at det samme år ble utbetalt nærmere 15 millioner kroner i erstatning og forebyggende tiltak.
LRF peker på at ulveangrepene ikke bare har økonomiske konsekvenser, men også svekker framtidstroen i husdyrnæringa, noe som påvirker Sveriges matberedskap.
Bondeorganisasjonen ser domstolens avgjørelse som en trussel mot en langsiktig og realistisk ulveforvaltning og advarer mot at Sverige kan bli låst i en situasjon der politiske mål ikke lar seg forene med virkeligheten på landsbygda.
– LRF har gjentatte ganger pekt på mangler i dagens forvaltning og ønsker et tydeligere juridisk rammeverk som muliggjør en robust og bærekraftig viltforvaltning som fungerer i praksis. Man må kunne stole på at viltforvaltningen fungerer og er en løsning, og ikke et hinder, for å kunne bo og drive næring på landsbygda, sier Borgström i pressemeldingen.
Gunstig bevaringsstatus
Kjernen i Kammarrättens begrunnelse for avlysningen av jakta er at den ikke kan gjennomføres uten at den vanskeliggjør opprettholdelsen av såkalt gunstig bevaringsstatus for forekomsten av ulv i Sverige.
Gunstig bevaringsstatus er et sentralt begrep i EUs lovgivning på rovdyrfeltet. Sveriges myndigheter senket i fjor sin referanseverdi for gunstig bevaringsstatus for ulv fra 300 til 170, noe som betyr at det nye målet for ulveforvaltningen er at antall ulveindivider ikke kan være lavere enn 170, men skal forvaltes med mål om litt flere ulver enn 170. Den senkede referanseverdien er blitt møtt med krass kritikk fra EU sentralt.
Kvota for årets lisensjakt har hatt til hensikt å nedjustere antall ulv i Sverige til rundt 270 individer. Samtidig har den svenske regjeringen forklart at lisensjakt i de kommende årene skal regulere den svenske ulvestammen ned til 170 dyr.
For at en slik reduksjon i antall ulver ikke skal true den langsiktige overlevelsen av ulv i Sverige, har svenske myndigheter listet opp en rekke tiltak, som for eksempel mer intensiv overvåkning av antall dyr og deres genetikk og flytting av innvandrende ulv som dukker opkammaräp i reindriftsområdene nord i landet til områder lenger sør.
Savner faktisk gjennomføring
Kammarrätten kritiserer at slike grep ikke har blitt iverksatt før myndighetene har vedtatt kvoter som skal redusere antall ulver:
«For at den svenske ulvebestanden skal kunne opprettholde en gunstig bevaringsstatus ved en reduksjon, forutsettes det også at ytterligere forvaltningstiltak er på plass. Slik forvaltningsretten har lagt til grunn, er disse tiltakene i det vesentlige ikke på plass, og det foreligger heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at de vil kunne gjennomføres eller gi ønsket effekt», skriver Kammarrätten.
Forventninger til 2027
Svenska Jägareförbundet mener at ansvaret for å få orden i ulveforvaltningen ligger hos regjeringen og myndighetene.
Nestleder Mikael Samuelsson i Svenska Jägareförbundet viser til at ei tiltakspakke som regjeringen har satt av 338 millioner kroner til, ennå ikke har gitt noen effekt.
– Det er derfor viktig at disse tiltakene gjennomføres, slik at myndighetene kan vise at forvaltningen de ønsker å gjennomføre ikke setter ulvens gunstige bevaringsstatus i fare. Det er nettopp dette faktagrunnlaget som mangler for at domstolen skal kunne godta regelverket, sier Samuelsson i en pressemelding.
Han mener at tettheten av ulv i deler av landet er urimelig høy og uttrykker forventninger til at regjeringen skal sørge for at lisensjakt blir gjennomført i 2027.
– Nå må regjeringen og myndighetene handle kraftfullt slik at ulveforvaltningen kommer i gang igjen til neste vinter, sier Samuelsson.