Rovdyr.org har de siste ukene skrevet artikler om kvotejakt på ulv i Finland, hvor deler av formålet er å fjerne dyr med blandet opphav fra både hund og ulv – ofte omtalt som hybrider eller bastarder. Vi hopper over begrepsdiskusjonen her, og tilbyr som et a propos i stedet en artikkel som har stått på trykk i den trykte utgaven av Rovdyr.org i fjor høst.
Bildet øverst i artikkelen viser en hybrid mellom hund og ulv fra de sentrale Apenninnene i Italia. Foto: Marco Antonelli / LIFE M.I.R.CO-Lupo
Her er de siste ukenes artikler om ulv i Finland:
- 14. januar: Nær 170 ulver felt på skadefelling i det finske reindriftsområdet de siste årene
- 8. januar: Deler av den finske ulvejakta foregår for å verne utrydningstruet villrein
- 2. januar: Jakter på både ulver og hybrider i Finland – slik har det gått så langt
Ulvehybrider utgjør et økende problem flere steder i Europa. 87,5 ulvegener, resten hund, er nok for å regnes som en ulv, ifølge en felleseuropeisk ekspertgruppe.
Innblanding av genmateriale fra hund i ulver er et kjent fenomen mange steder i verden, særlig i områder hvor det finnes mange løshunder. I Sverige ble flere avkom etter paring mellom hund og ulv avlivet i 2017, noe som også skjedde i Mosseflokken i Østfold i år 2000.
Etter hvert som ulven sprer seg gjennom Europa, kommer ulver også oftere i kontakt med både mennesker, hunder og andre husdyr. Dermed øker også sannsynligheten for paring mellom hund og ulv – hunden er tross alt en domestisert versjon av ulv, og de er fortsatt veldig nært beslektet. De fleste nordmenn som har vært på sydenferie vil ha lagt merke til hvor mye oftere man støter på eierløse hunder.
- Les også: Bondelaget: – Staten har lenge hatt en tendens til å komme med krav uten å gjøre opp for seg
Utbredelsen av ulv over landegrensene har også skapt også et behov for at de ulike europeiske landene blir enige om et felles begrepsapparat når det gjelder hybridisering mellom hund og ulv. Nettopp dét er en av oppgavene forskningsprosjektet Wolfness ønsker å løse.
Ulvestandard
Norske Astrid Vik Strønen er forsker ved Institutt for biologi ved Universitetet i Ljubljana i Slovenia. Hun er leder for den arbeidsgruppa i Wolfness-prosjektet som jobber med definisjoner og standardisering av analyseverktøy for DNA.
– Hybridisering mellom ulv og hund er et problem flere steder, og tiltak trengs for å løse problemet, men lenge har det manglet en felles definisjon av hva en ulv/hund-hybrid faktisk er. Det er et stort behov for standardiserte og transparente metoder for å analysere hybridiseringsproblemet. I Wolfness-prosjektet har vi samlet økologer, genetikere og naturforvaltere fra hele Europa med et mål om å komme frem til en definisjon som kan brukes på tvers av landegrenser, og metoder for overvåkning som er de samme i ulike land, sier Strønen til Rovdyr.org.
Oppstarten var en workshop i Tyskland 2023, og målet er å ferdigstille arbeidet i slutten av 2026.
– Ulven er en art som vandrer langt og krysser grenser. Da må vi ha felles metoder og begreper. Uten det blir det vanskelig å sammenligne data fra ulike land. En felles definisjon gjør at vi kan se hvor hybridisering skjer, og vurdere tiltak der det er nødvendig, sier Strønen.
En tilbakevendende utfordring er at genetiske prøver kan stamme fra ulvemøkk eller hårstrå, og da må metodene ta hensyn til at forskerne må forholde seg til ganske dårlige data.
Tilbakekryssing
I Wolfness-prosjeket bruker forskerne et panel med 93 genetiske markører utviklet for europeiske ulver. Grensen forskerne har foreslått, går ved det de kaller andre generasjons tilbakekryssing til ulv.
– Det betyr at hvis oldeforeldrene til et dyr består av én hund og sju ulver, altså omtrent 12,5 prosent hund, så regnes den fortsatt som hybrid. Første generasjons hybrid har cirka 50 prosent gener fra hund, og første tilbakekryssing har rundt 25 prosent. Tallene blir omtrentlige, for det er alltid litt tilfeldig hvilke gener et avkom arver fra foreldrene, sier Strønen.
– Fra mitt lekmannsperspektiv høres det ut som om 12,5 prosent hundegener er veldig mye hund. Men er ikke også 11 prosent hundegener ganske mye? Jeg ser for meg at folk som er skeptisk til ulv vil kunne argumentere for at en grense som går ved 12,5 prosent vil gi en ulvestamme som ikke er nok ulv til at den er verdt å bevare.
– Vi har diskutert temaet en del, og det forskere kan gjøre, er å satse på å lage en definisjon som er vitenskapelig basert og sette en grense et sted. Så må forvaltningen i ulike land avgjøre hvordan definisjonen skal anvendes lokalt for ulike ulvepopulasjoner. Definisjonen er én ting, og gjelder for hele Europa, men forvaltningen fra land til land og sted til sted er ikke noe vi som forskere kan legge noen føringer på, sier Strønen.
– Grensen på 12,5 prosent var noe vi i forskergruppen kom ganske raskt fram til, og den har vært ganske lite diskutert etter det. Hovedpoenget er at en må konsentrere seg om de individene som har den største andelen hund i seg for å på best måte bevare den genetiske arven fra ulv, legger hun til.
– I diskusjoner knyttet til Wolfness-prosjektet har jeg også sett at dere sier at ulvens utseende, det man gjerne omtaler som fenotypiske trekk, ikke er nyttig for å avgjøre hva som er en ekte ulv og en hybrid.
– Nei, fenotypiske trekk er ikke pålitelige. Kollegaer av meg i Italia har funnet svarte dyr som viste seg å være nylige hybrider, men også svarte dyr som ikke hadde noen slike tegn. Der ble genomiske profiler analysert, og flere svarte dyr ble gruppert sammen med ulver. Hvis den svarte pelsen er et resultat av hybridisering for mange, mange generasjoner siden, er ikke fargen relevant, da er dyret en svart ulv når det gjelder dyrets økosystemfunksjon og genetiske profil, sier Strønen.
– Så hvis du har en ulv som er rød eller svart, så kan det handle om at det er hundegener i slektstreet på et veldig tidlig tidspunkt – men hva er et veldig tidlig tidspunkt? 1970? 1930? 1640?
– Det finnes i hvert fall genetiske profiler med tusenvis av markører som grupperer sammen med ulver. Så det kan være veldig mange generasjoner siden.
FAKTA: Wolfness-prosjektet
- Det offisielle navnet er WOLFNESS – Preserving the natural heritage of wolves.
- Oppstart tidlig i 2023 med mål om avslutning innen utgangen av 2026.
- Finansiert med omtrent 1,4 millioner euro av det felleseuropeiske prosjektet Biodiversa+
Katt og gris
– La oss si at det kommer hundegener inn i stamtavlen til en ulv, la oss si i 1930, er det et premiss i hvordan dere tenker at et dyr blir mer og mer ulv for hver generasjon som går?
– I noen ulvepopulasjoner ser at det er historiske spor etter arvemateriale fra hund, og det er snakk om noen få prosent. Du ser litt det samme med mennesker, med noen få prosent gener fra neandertalere. Når vi får bedre genetiske verktøy og virkelig kan zoome inn på genomet, jo flere slike detaljer vil vi kunne se, sier Strønen.
– Samtidig har ulver og hunder veldig mye felles genetisk materiale, og det må vi ta med i betraktningen. Vi må regne med at det finnes littegrann spor av historisk hybridisering i ulv, mennesker, villkatter, laks, ørret, villsvin og flere andre arter hvor det er veldig stor likhet mellom ville dyr og domestiserte varianter, legger hun til.
– Noen vil kanskje spørre: Er det egentlig så farlig med litt hund i ulven?
– Hunder er domestiserte ulver som mennesker har endret mye på – vi har gjeterhunder, små selskapshunder og vokterhunder og så videre. Ulven har en viktig økologisk rolle som stor predator. For å bevare den rollen må vi unngå for mye innblanding av hund. Hvis ulven ikke lenger klarer å legge ned store byttedyr, mister den sin funksjon i økosystemet. En italiensk ulv kan være svart i pelsen, men likevel være like god til å legge ned rådyr som en grå ulv.