Bildet øverst i artikkelen viser et skilt som maner bilførere til aktsomhet i det finske forvaltningsområdet for reindrift. Bildet er tatt i Utsjok, helt nord i Finland. Foto: Svein Egil Hatlevik
Siden nyttår har det pågått kvotejakt på ulv i Finland. Onsdag ettermiddag var 86 dyr av ei kvote på til sammen 100 felt, ifølge en oversikt fra Finlands viltsentral.
Kvotejakta er begrenset til sørlige områder av Finland, men det finnes også en annen historie om ulv i landet. Den handler om hva som skjer i de nordlige delene av landet, i det som er forvaltningsområde for reindrift.
På samme måte som det har vært en økning i antall ulv i norske reindriftsområder de siste snaut fire årene, har det også vært et ganske stort antall skadefellinger av ulv i det finske reindriftsområdet.
Et finsk jaktår
Både omtrentlig og forenklet forklart er hele Finland nord for Bottenvika forvaltningsområde for reindrift. I innværende jaktår er det hittil tatt ut 33 ulver på skadefelling i reindriftsområdet, men ingen av dem er felt i 2026. Et jaktår i Finland varer fra 1. august til 31. juli.
I jaktåret 2024/25 var det totale antallet ulver felt i forvaltningsområdet for reindrift 35, mens tallet for 2023/24 var 52. Når det gjelder jaktåret 2022/23, ble det totalt felt 48 ulver på grunn av skader på tamrein, eller på skadebaserte dispensasjonstillatelser, som er en direkte oversettelse av det finske begrepet som tilsvarer norsk skadefelling.
Det samlede tallet hittil for de fire siste jaktårene blir dermed 168. Tallene over skadefellinger har Rovdyr.org fått tilsendt fra Harri Norberg, spesialplanlegger ved Finlands viltsentral.
Rovdyr.org har spurt Norberg om det finnes sikker kunnskap om hvor stor andel av de felte ulvene som har opprinnelse i Russland og hvor stor andel som kan spores tilbake til de sørlige delene av Finland.
Mangler oversikt over opprinnelse
Norberg svarer at det ikke finnes noen slik sikker kunnskap, ifølge det finske Naturressursinstituttet (Luke).
Han viser til at informasjon basert på DNA fra felte og prøvetatte ulver i forvaltningsområdet for reindrift sist ble publisert av Luke i november 2023 i rapporten «Susien DNA-tuloksia reviireittäin 2022–2023», som kan oversettes til «DNA-resultater for ulv etter revir 2022–2023». Rapporten er bare tilgjengelig på finsk.
I denne rapporten framgår det at DNA fra 47 ulver tatt ut på skadefelling i reindriftsområdet jaktåret 2022/23 har blitt analysert, og at 10 av disse ulvene tidligere var identifisert gjennom DNA-prøver samlet inn i føderevirene. Dermed har 21 prosent av de felte ulvene kjent opprinnelse, mens nær 80 prosent står uten kjent identifikasjon.
– Den mest sannsynlige forklaringen på dette er at føderevirene til de uidentifiserte ulvene enten ligger på russisk side av grensen eller i områder i svært nær tilknytning til grensen på begge sider. Det er imidlertid også mulig at noen av disse uidentifiserte ulvene er født i finske revir sør for forvaltningsområdet for reindrift, ettersom revirene der ikke er prøvetatt med 100 prosent dekning, skriver Norberg i en epost til Rovdyr.org.
Norberg viser til et kart fra rapporten «Susien DNA-tuloksia reviireittäin 2022–2023», som er gjengitt over. Han forklarer at de grå sirklene er individer som ikke har latt seg identifisere med DNA som dyr med kjent opphav i den finske ulvestammen.
– De grå sirklene i DNA-rapporten ligger for det meste svært nær den russiske grensen, og bare noen få uidentifiserte individer befinner seg noe lenger vest. Inari-regionen i nord er et eget tilfelle, og slik jeg forstår det er det en større sannsynlighet der, sammenlignet med de mer sørøstlige prøvetatte ulvene, for at ulvene som er påvist i Inari-regionen stammer fra Murmansk oblast. Det samme gjelder også ulver lenger sør i Sodankylä, Savukoski og Salla, skriver Norberg.
Inari, Sodankylä, Savukoski og Salla er alle navn på kommuner i landskapet Lappland nord i Finland.
– Selv om det selvsagt ikke ville vært umulig at enkelte individer som har vandret over lange distanser kunne ende opp der også fra finske områder, er det ikke særlig sannsynlig. Tilfeller der unge ulver har spredt seg over så lange avstander er sjeldne, men de finnes. For unge ulver er vandringsavstander på over 1000 kilometer kjent, skriver Norberg.
Meldinger fra Murmansk
Avslutningsvis skriver Norberg at både Finlands viltsentral og Luke må konkludere med at det ikke finnes solid kunnskap om migrasjon over den finske østlige grensa, siden det bare foreligger analyser fra ett jaktår.
– Det finnes imidlertid anekdoter og omtale i russiske medier som tyder på at ulvebestanden har økt, særlig i Murmansk oblast. Dette kan forklare at flere ulver også krysser grensene til Finland og Norge. Dette fenomenet har vært diskutert i en rekke artikler i pressen og av institusjonene som har ansvar for ulveovervåkingen i Finland og Norge, skriver Norberg.