– Denne saken er viktig fordi staten lenge har hatt en tendens til å komme med krav, særlig overfor beitebrukere innafor ulvesona, uten å gjøre opp for seg. Staten legger kostnader på beitebrukerne uten å kompensere dem som rammes, sier Ingvald Landet, fylkesstyremedlem i Innlandet Bondelag til Rovdyr.org.
Forrige uke var hjemmebeite i gamle Hedmark fylke (rovviltregion 5) tema for et møte i Rendalen. Hit kom medlemmer i rovviltnemnda i Hedmark, representanter for Statsforvalteren i Innlandet, et titalls beitebrukere og representanter for bondeorganisasjoner.
Rovdyr.org skrev like før jul om saueeier Øyvind Løken i Trysil i Innlandet, som i sommer opplevde tap av nesten 20 av sine dyr til ulv på grendenære beiter. I høst ble han møtt med skjerpede krav fra Statsforvalteren til hva slags gjerder han må sette opp for å trygge beitedyra mot rovdyrangrep. Kravene kan føre til utgifter i millionklassen, ifølge Løken.
Løken fortalte i desember at han var blitt tilbudt midler av Statsforvalteren til å sette opp nye gjerder fra potten for såkalte forebyggende og konfliktdempende tiltak, men at beløpet ikke på langt nær dekket den reelle kostnaden for en ny innhegning.
Forvaltningsområdet for ulv
Hjemmebeite er en ordning for dyreeiere som ikke lenger kan benytte beiterettigheter i utmark på grunn av rovdyrpolitikken. Ordningen er særlig aktuell i ulvesona, som er det politisk definerte forvaltningsområdet for ulv i Norge.
Innenfor ulvesona er det i praksis slik at en beitebruker kan regne med at ulv kan dukke opp når som helst, og det åpnes så godt som aldri for skadefelling for å beskytte bufe.
Innlandet Bondelag har utformet en kravliste knyttet til hjemmebeite, som ble framført under møtet.
- Nyetablerte beitebrukere skal kunne søke og motta FKT-tilskudd til hjemmebeite på lik linje med etablerte beitebrukere.
- Søkere av produksjonstilskudd på sau må være berettiget FKT-midler helt uavhengig av andre inntektskilder.
- Statsforvalter skal dekke de reelle merkostnadene som følger av ny gjerdestandard for tilskudd til hjemmebeite.
- Dersom rammen for FKT-midler ikke er stor nok til å dekke de reelle merkostnadene, må kravet til ny gjerdestandard bortfalle.
Rovviltnemndene i de ulike regionene har blant sine oppgaver å prioritere hvordan FKT-midlene skal brukes.
– Vi mener at Statsforvalteren gjennom sine skjerpede krav til gjerder for hjemmebeite setter betingelser som åpenbart har stor innvirkning på hva nemnda kan vedta i sitt budsjett, men det ser ikke ut til at det følger med noen ekstra penger, sier Ingvald Landet.
Krevende prioriteringer
Han sier Bondelaget framover vil jobbe politisk for å få økt FKT-potten. I Hedmark var den samlede potten på rundt 14,5 millioner kroner i 2024.
– Slik det ser ut nå, blir nemnda nødt til å ta penger fra andre tiltak, og det vil også gå utover alle beitebrukere i Rovviltregion 5, både innafor og utafor ulvesona, sier Landet.
I tilfellet til Løken i Trysil mener Landet at Statsforvalteren setter krav til gjerding mot vassdrag, som praktisk sett ikke er gjennomførbare.
– Da har Statsforvalteren med et pennestrøk definert beitene hans som ubrukelige, sier Landet.
Han mener det er krevende at det ikke finnes noen nasjonal standard for hva slags gjerder som kreves for hjemmebeite med sau. Han er helt enig med Statsforvalterens ønske om at det skal bli mindre tap til rovdyr på hjemmebeite, men kritiserer framgangsmåten.
– Vi mener at myndighetene begynner i feil ende. Først bør en få på plass en standard for hva slags gjerder som er nødvendig, og deretter må en finne ut hvordan opplegget skal finansieres, sier Landet.
Venter økt behov
Han mener behovet for hjemmebeite etter alt å dømme vil bli større framover.
– Etterspørselen etter hjemmebeite for sau vil bli større både i Hedmark og i andre regioner, særlig i områder med store jerveproblemer. Men i andre regioner er FKT-potten enda mindre enn i Hedmark, så denne problemstillingen kommer ikke til å forsvinne, sier Landet.
Bondelaget viser til at Stortinget ved flere anledninger har påpekt at det skal være mulig å drive beitebruk både innenfor og utenfor forvaltningssonene for rovvilt. Rovviltforliket sier også klart at beitebruk innenfor forvaltningssonene ikke skal påføre brukerne kostnader, argumenterer Landet.
– Vi klarer ikke å se at Statsforvalteren har noe ønske om å gjennomføre den todelte målesettingen for rovviltpolitikken hvor beitebrukerne er økonomisk skadesløse. Det skal være mulig å drive med beiting både innafor ulvesona og andre områder som er forvaltningssoner for rovdyr, sier Landet.
Vil finne farbar vei
Mari Gjestvang (Sp) er nestleder i Rovviltnemnda i Hedmark. Hun sier nemnda skal jobbe videre med saken, og at neste steg er et nemndsmøte i neste uke.
– Heldigvis ble det ikke kutt i FKT-midlene, slik som statsbudsjettet for neste år hadde lagt opp til, sier Gjestvang til Rovdyr.org.
Arbeiderpartiregjeringen hadde foreslått et kutt på 20 millioner kroner i FKT-potten, men dette ble reversert i avtalen med regjeringens støttepartier.
– Det er viktig at pålegg skal være forholdsmessige. Dette er nye krav fra Statsforvalteren, og målet framover er å finne en farbar vei videre. Vi ser for eksempel at det er en problemstilling knyttet til at det er vanskelig å gjerde langs vassdrag, og vi må se hva som finnes av muligheter for å håndtere dette, sier Gjestvang.
Trysil-ordfører Turid Backe-Viken (Ap) frykter på sin side at kravene fra staten om sikrere gjerder vil gjøre det vanskeligere å rekruttere nye bønder. Dette meldte avisa Nationen forrige uke. Ifølge ordføreren er det flere i Trysil som ønsker å starte opp med ny beitebruk.
– Det har vært generasjonsskifter og en positiv trend, hvor det er flere som ønsker å starte opp, også med småfe. Det er kjempepositivt. Men hvis vi får denne typen harde tolkninger, som kan føre til at de som driver fra før gir seg, så er det jo heller ingen som vil vurdere å starte opp, sier Backe-Viken til Nationen.