Bildet øverst i artikkelen viser forsker og veterinær Torill Mørk ved Veterinærinstituttet med en tilhenger full av reinkadavre til obduksjon. Bildet er fra 2019. Foto: Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet har obdusert reinsdyr for å vurdere om det er sammenheng mellom dyras helsetilstand og risikoen for å bli tatt av rovdyr.
Det var ikke mulig å se noen klar sammenheng mellom dårlig helsetilstand hos dyra og rovdyrangrep, er én av konklusjonene i rapporten «Obduksjonsfunn og tapsårsaker hos tamrein i Nord-Norge», som Veterinærinstituttet publiserte tidligere i år.
Diskusjonen om sammenhengen mellom reinsdyras helsetilstand og risikoen for å bli tatt av rovdyr har kommet og gått de siste tiårene. Tidvis har påstander om en sterk sammenheng mellom hold og rovdyrskader blitt brukt som argument for store reduksjoner i reintallet.
Under et forskningsprosjekt ble til sammen 125 reinsdyrkadavre fra i all hovedsak Finnmark og Troms, men også kadavere fra Trøndelag – samt organprøver fra 13 dyr, obdusert for å finne dødsårsak.
I tillegg ble det vurdert kondisjon på 67 kadavre som ble undersøkt av SNO for rovviltskader, men som ikke var egnet til full obduksjon. Materialet var samlet inn mellom 2017 og 2019.
Fordelingen av dødsårsak for de 125 obduserte dyra samt undersøkelse av organprøver fra 13 rein var som følger:
- 40 reinsdyr (32%) var drept av rovdyr.
- 35 dyr (28%) døde av avmagring, sult eller dårlig ernæring.
- 20 reinsdyr (14%) døde som følge av bakterielle eller parasittære sykdommer.
De resterende 26 prosentene består av dyr som hadde hadde traumer eller ulykker som dødsårsak, som døde av fordøyelsessykdommer relatert til fôring, dyr hvor det ikke ikke kunne fastslås dødsårsak og til slutt andre årsaker.
Kongeørn tok flest
Kongeørn var ansvarlig for halvparten av de rovdyrdrepte reinene i studien. Det var hovedsakelig kalver som var drept av kongeørn, mens jerveskader ble funnet hos flest voksne.
Selv om det er et stort arbeid å obdusere 125 døde reinsdyr, er antallet likevel for lavt til å kunne være representativ for tap til rovvilt i Troms og Finnmark. Likevel stemmer funnene relativt godt med offentlige statistikker, understrekes det i artikkelen.
Av de til sammen 67 dyrene i studien som ved hjelp av ulike metoder ble dokumentert drept av rovvilt, hadde rundt halvparten tegn til avmagring eller lav fettreserve, mens de resterende hovedsakelig var i godt hold.
Viktig metode
Torill Mørk er hovedforfatter for studien og veterinær og forsker ved Veterinærinstituttet.
– Obduksjon av 125 dyr høres veldig omfattende og ressurskrevende ut. Hvilken verdi har denne metoden for å skaffe til veie kunnskap om rovdyrtap i beitenæringene?
– Obduksjon av dyr er arbeidskrevende, men gir svært viktig informasjon om ulike tapsårsaker. Som studien viser, er årsakene ofte sammensatt. For eksempel fant vi bakterieinfeksjoner hos dyr med skader fra rovvilt og at dyr med infeksjoner ofte var i dårlig hold, sier Mørk.
– Ser dere for dere å benytte obduksjon som metode mer i framtida? Foreligger noen konkrete planer?
– Veterinærinstituttet obduserer dyr som en del av overvåkning av dyresykdommer, men også i forbindelse med forskningsprosjekter. Vi ønsker blant annet å få til prosjekter om kalvetap hos rein i Norge hvor obduksjon inngår som viktig metode, sier Mørk.
Forskningsprosjektet er finansiert av Reindriftens utviklingsfond.
Denne artikkelen har tidligere vært publisert i medlemsbladet til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk nummer 2 2025.