Bildet av gaupe øverst i artikkelen benyttes med tillatelse fra Norsk institutt for naturforskning / viltkamera.nina.no.
Kvotejakta på gaupe begynner 1. februar og kan pågå ut mars. Den samlede kvota for kvotejakt på gaupe i Norge i 2025 er satt til 83 dyr. Av denne kvota er 34 dyr hunndyrkvote.
Størrelsen på kvotene framgår av Klima- og miljødepartementets klagebehandling på vedtak om kvoter i de ulike rovviltregionene, som ble offentliggjort fredag. Det åpnes for kvotejakt på gaupe i sju av landets åtte rovviltregioner.
I fjor felte jegere 45 gauper i løpet av jaktperioden. Av disse var 22 voksne hunndyr.
Region 1 (Vestland, Rogaland, tidligere Vest-Agder)
Region 1 har ikke mål om ynglende gaupe, og har gjennom mange år vedtatt kvotefri jakt, med et nylig unntak i 2023. Kvotefri jakt er også tilfelle i år.
Forrige gang det ble felt gaupe ble felt under kvotejakt i regionen var i 2021, ifølge Rovbase.no. Da ble det felt gaupe i Lindesnes og Hægebostad kommuner.
Region 2 (Buskerud, Telemark, Vestfold, tidligere Aust-Agder)
I region 2 kan 25 gauper felles, hvorav maksimalt ni voksne hunngauper. Tre av gaupene på kvota holdes tilbake som reservekvote, og av disse kan maksimalt to være hunner.
Det er kvotefri jakt i gamle Aust-Agder fylke.
Mer informasjon finnes på nettsidene til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.
Region 3 (Oppland)
Kvotejakt på gaupe i region 3 har fått ei totalkvote på fire dyr, hvorav en hunndyrkvote på to dyr over ett år. Familiegrupper av gaupe er unntatt fra jakt. Kvotejakt kan bare foregå utenfor forvaltningsområdet for gaupe i regionen.
To dyr er allerede trukket fra kvota: En hanngaupe er felt i påberopt nødverge i Vestre Slidre i desember, og en hanngaupe ble påkjørt i Sel 5.januar.
Mer informasjon finnes på nettsidene til Statsforvalteren i Innlandet.
Region 4 (Østfold, Akershus, Oslo)
I 2024 ble det registrert 6,5 familiegrupper av gaupe i regionen, noe som er over bestandsmålet på 6 familiegrupper. Dette var første gang bestanden var over målet siden 2011.
Sekretariatet til Rovviltnemnda anbefalte i fjor høst at Miljødirektoratet skulle åpne for jakt med kvote på ett individ i kommunene Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum, Jevnaker, Lunner og deler av Nittedal, men slik ble det ikke. Rovviltnemnda ba Miljødirektoratet om å ikke å åpne for kvotejakt.
Forrige gang det var kvote i region 4 var i 2016.
Region 5 (Hedmark)
I region 5 i 2025 er kvota på tre dyr, hvorav inntil ett voksent hunndyr kan felles. Familiegrupper av gaupe er unntatt fra jakt.
Nemnda hadde opprinnelig vedtatt hele regionen som jaktområde, men departementet har innskrenket arealet. Begrunnelsen som gis er at departementet ønsker å redusere risikoen for å overskride kvoten og å bare åpne for uttak av gaupe i områder med størst skadebelastning.
Jaktområdet er begrenset til sør for riksvei 25 mellom Hamar og Elverum og vest for Glomma, samt i de sørsamiske tamreinområdene i regionen.
Mer informasjon finnes på nettsidene til Statsforvalteren i Innlandet.
Region 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal)
Kvotejakt på gaupe i region 6 har fått en totalkvote på 27 dyr, hvorav maksimalt tolv voksne hunndyr.
Kvota er fordelt på en startkvote på 25 gauper (hvorav elleve voksne hunndyr) og en reservekvote på 2 gauper (hvorav 1 kan være et voksent hunndyr). I tillegg er det for noen områder vedtatt kvotefri jakt på gaupe.
Familiegrupper av gaupe er unntatt fra jakt frem til 28. februar 2025, i hele regionen, med unntak av områdene med kvotefri jakt.
Klima- og miljødepartementet har kuttet to gauper fra det opprinnelige kvotevedtaket i regionen fordi rovviltnemnda anmodet om dette etter å ha oppdaget at de hadde basert sitt vedtak på feil prognosetall for antall familiegrupper før jakt.
Inndelingen av jaktområder i region 6 er som vanlig nokså innfløkt, og mer informasjon kan leses på nettsidene til Statsforvalteren i Trøndelag.
Region 7 (Nordland)
I region 7 er kvota på 15 dyr, inkludert inntil seks voksne hunndyr. Av disse holdes to dyr, inkludert én voksen hunn, tilbake som en reservekvote for nærmere vurdering ved eventuell ny kunnskap om bestandsforholdene.
Etter at Rovviltnemnda vedtok kvote for jakt på gaupe, har ei hunngaupe blitt påkjørt i Sørfold kommune, og denne er trukket fra kvota. Det innebærer at kvota ved jaktstart er på totalt 14 gauper, hvorav inntil fem hunngauper.
Også i region 7 er inndelingen av jaktområder ganske detaljert, og mer informasjon er tilgjengelig på nettsidene til Statsforvalteren i Nordland.
Region 8 (Troms og Finnmark)
I rovviltregion 8 er det Miljødirektoratet som har fattet vedtak om kvotejakt på gaupe for 2025. Det skyldes at gaupebestanden i regionen har ligget under det nasjonalt fastsatte bestandsmålet de siste årene, noe som innebærer at rovviltnemnda ikke har myndighet til å fatte slike vedtak.
Vedtaket er påklaget til departementet, men klagen er ikke ferdigbehandlet ennå, skriver departementet i en pressemelding seint fredag kveld.
For 2025 er det fastsatt ei totalkvote på ni gauper i region 8, med ei hunndyrkvote på fire voksne dyr.
To gauper kan felles i beiteprioriterte områder i Finnmark, hvorav inntil én hunngaupe.
Sju gauper, hvorav inntil tre hunngauper kan felles i beiteprioriterte områder. Inntil to gauper kan felles i beiteprioriterte områder sør for Tromsø, Lyngen og Storfjord kommuner.
Det er ikke åpnet for jakt i gaupeprioriterte områder. Familiegrupper av gaupe som opptrer sammen er unntatt fra jakt fra 1. februar til og med 28. februar 2025.
Mer informasjon kan finnes på nettsidene til Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Over bestandsmål
Det er registrert henholdsvis 58,5, 71,5 og 78 familiegrupper av gaupe på landsbasis i årene 2022, 2023 og 2024. Gaupebestanden er dermed over det nasjonale målet på 65 årlige ynglinger som er fastsatt av Stortinget.
Antall registrerte familiegrupper i 2024 tilsvarer en bestand på omkring 462 dyr i Norge. Dette er bestandsstørrelsen før kvotejakta i 2024 og før reproduksjonssesongen. Bestandsestimatet før jakt i 2023 var på 421 dyr.
Klagebehandling
Organisasjonene Foreningen Våre Rovdyr, Aktivt Rovdyrvern, NOAH – for dyrs rettigheter og Naturvernforbundet har klaget på rovviltnemndenes vedtak.
Klagene legger i hovedsak vekt på at bestanden av gaupe er klassifisert som sterkt truet på den nasjonale rødlista og at nemndenes vedtak ikke tar tilstrekkelig hensyn til føre-var-prinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning på gaupestammen.
Klagerne mener videre at vilkåret om høstingsverdig overskudd ikke er oppfylt, at kvotene er for høye, og at kunnskapsgrunnlaget er usikkert.
Departementet har i all hovedsak opprettholdt rovviltnemndenes vedtak.
Vil ta grep om skadeskytinger
Miljødirektoratet skriver i en pressemelding fredag om tiltak som er iverksatt for å redusere andelen skadeskytinger i gaupejakta.
– Våre kontroller av fellinger av rovvilt viser at det er for mye skadeskyting, særlig på gaupe. Nå vil vi ha med jegerne som skal ut og jakte fra 1. februar på å få ned andelen skadeskytinger, sier Ivar Myklebust, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet i pressemeldingen.
Statens naturoppsyn, som er Miljødirektoratets feltorgan, gjennomfører årlig skuddplasskontroller på mange av fellingene i kvotejakta på gaupe.
Kontrolldokumentasjonen for de siste 10 år som Miljødirektoratet gjorde på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet i 2024 viste at omfanget av skadeskyting er høyt for rovvilt, heter det videre i pressemeldingen.
Dårlige sjanser
For gauper skutt med rifle ligger andelen mellom 11 og 22 prosent. For hagle ligger andelen mellom 19 og 25 prosent, viser rapporten, som også konkluderer at jo større avstand mellom jeger og vilt, desto høyere andel skadeskyting. Om gaupa står i ro eller løper, har også stor betydning.
– Det jegerne først og fremst må tenke på er å ikke løsne skudd på dårlige sjanser og være bevisst avstanden mellom seg selv og dyret. Selv om dette er jakt som kan være viktig for å hindre skade på beitedyr, skal de samme hensynene til dyrevelferd ligge til grunn som når man eksempelvis feller en elg, sier Myklebust.
Et av tiltakene Miljødirektoratet har satt i gang for å bedre situasjonen er å støtte Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) sitt arbeid for å få ned skadeskyting av rovvilt.
NJFF gjennomført kurskvelder og lagt til rette for lokal kursing ved å sende ut over 2000 spesiallagde skiver til skytetrening. Skivene har reell størrelse og markerte treffområder, som gir jegeren god og realistisk trening.
Det har vært stor interesse for opplegget og NJFF har registrert stor aktivitet på skytebanene, ifølge direktoratet.