Bildet øverst i artikkelen viser klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Foto: Svein Egil Hatlevik
Stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæther fra MDG har stilt et skriftlig spørsmål til Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i forbindelse med at dyrerettighetsorganisasjonen NOAH for en ukes tid siden leverte 43.000 signaturer som var samlet inn til en underskriftskampanje mot lisensfelling av ulv i Norge.
Svaret kom onsdag. Spørsmålet fra Sjursæther lyder:
«Hvordan vil regjeringen endre norsk ulvepolitikk for å sikre at den ikke skal fortsette å bryte Bernkonvensjonen?»
Norsk ulvepolitikk har fått krass kritikk fra Bernkonvensjonen. I desember i fjor skjerpet konvensjonens faste komité kritikken av ulveforvaltningen etter at komiteen året i forveien hadde opprettet en såkalt «open file».
NOAH og tre privatpersoner leverte inn sin klage på ulveforvaltningen til konvensjonen i 2022.
Statsråd Eriksen begynner sitt svar med å erklære at det er alvorlig at Bernkonvensjonens stående komité har åpnet en klagesak om norsk ulveforvaltning. Statsråden sier han tar saken på største alvor, og at målet er å få saken lukket. Departementet har dialog med konvensjonens organer, og ministeren sier han har iverksatt flere tiltak i arbeidet med å få klagesaken avsluttet: Blant annet har norske myndigheter tatt initiativ til dialog med svenske myndigheter om økt samarbeid om den sør-skandinaviske ulvebestanden.
I tråd med alle andre tidligere uttalelser om klagesaken gjentar Eriksen at «den gjeldende praksisen for bestandsregulering av ulv er i tråd med Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen».
Videre viser han til høyesterettsdommene fra 2021 og 2023, som begge setter sitt godkjentstempel på den norske ulveforvaltningen.
«Etter mitt syn svekker ikke komiteens avgjørelser i seg selv eller begrunnelsen for disse betydningen av Høyesteretts vurderinger og konklusjon», skriver ministeren.
Sjursæther viser til at Stortinget i 2016 vedtok et bestandsmål for ulv i Norge på 4 til 6 ynglinger i året og til at det sist vinters registreringssesong ble estimert at det var mellom 40 og 47 ulver i Norge.
MGD-representanten legger til at regjeringen har godkjent kvoter for lisensfelling av ulv utenfor ulvesona på til sammen 27 dyr.
«… det pågår en lisensfelling som tillater at 27 av disse ulvene kan skytes», skriver Sjursæther i bakgrunnen for sitt spørsmål, hvor «disse ulvene» er en referanse til antall ulver fra sist vinters registreringssesong.
Statsråd Eriksen svarer at «Når det gjelder omfanget av årets lisensfelling av ulv, viser jeg til at rovviltnemndene ikke har åpnet for felling innenfor ulvesonen denne sesongen. Utenfor ulvesonen er det, etter at departementet opprettholdt rovviltnemndenes vedtak, åpnet for felling av inntil 27 ulv.»
Ministeren fortsetter:
«Selv om det totale antallet ulv på lisensfellingskvoten utenfor ulvesonen er høyt, er det viktig å ha med seg at denne kvoten ikke vil bli fylt. De siste fem årene har mellom tre og 38 prosent av kvoten for lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen blitt felt på lisensfelling hvert år, og medianen i samme tidsperiode er 23 prosent. Bakgrunnen for at totalantallet for denne kvoten blir høyt er at den består av kvoter for opptil åtte rovviltregioner, og kvotene per rovviltregion varierer typisk mellom to til 14 ulver per år. Så langt inneværende lisensfellingsperiode er det felt én ulv i Norge.»
Den omtalte ulvefellingen fant sted i Ringsaker kommune i Innlandet i januar.
Statsråd Eriksen skriver at han merker seg at mange har signert oppropet mot ulvejakt.
«I den sammenheng påpeker jeg at regjeringens ulveforvaltning er en direkte oppfølging av Stortingets vedtatte politikk, og min oppgave er å følge opp Stortingets føringer om forvaltningen av ulv. Eventuelle endringer i den norske ulvepolitikken må derfor vedtas av Stortinget.»
Arve Sætra er styreleder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Han synes det er synd at interesser som ønsker større ulvebestand i Norge år etter år framstiller kvoter utenfor ulvesona som om hele kvota vil bli fylt og at kvotene vil berøre ulveflokker innenfor sona.
– Hadde det vært slik som de påstår, så hadde det neppe vært ulv i verken Norge og Sverige. Denne formen for talltriksing og bevisst villedning av offentligheten har pågått så lenge jeg har fulgt ulvedebatten. Det ser ikke ut som om debatten noen gang skal komme videre, sier Sætra.
I tallet over individer som ble dokumentert med helnorsk tilhold sist vinter – altså mellom 40 og 47 – inngår også ulver som allerede er skutt.
– En kan få inntrykk av at en del folk mener det er mulig å avlive en ulv to ganger, sier Sætra.
Det er Rovdata som er den nasjonale leverandøren av bestandstall for store rovdyr i Norge.
– Rovdata har snakket igjen og igjen om hvordan oversiktene utarbeides, om når rovdyra telles og hva tallene betyr. Det finnes mange eksempler på at folk ikke vil forholde seg til hvordan ting reelt fungerer, sier Sætra.