Jonas Lien Hovdedalen (16) og Andreas Lagmandsveen (14) fra Brumunddal har hatt sommerjobb høyt til fjells i år. I to uker i månedsskiftet mellom juli og august vikarierte de for den faste gjeteren til Sålekinna beitelag i Tolga.
Med dem for å lære dem opp og generelt være støttespillere var foreldrene til én av guttene, Kjetil Lagmandsveen og May-Linn Holøien Lagmandsveen. Faren til sistnevnte er sauebonde i Tolga og med i beitelaget.
I terrenget rundt fjelltoppen Sålekinna, som ligger i Tolga og Os kommuner i Innlandet fylket, er bratt over alt. Gjeterne må gå i motbakke i en drøy time for å komme dit hvor dyra stort sett beiter.
– Vi står opp sju om morgenen og gjeter på på dagtid. Så går vi gjennom terrenget i beiteområdet. Vi kommer sjelden særlig nærmere enn 20 meter innpå sauene, for de er sky for folk, sier Andreas.
– Vi har mye bruk for kikkert, sier Jonas.
Så ikke jerv selv
Gjeterne har sett mye ravn, hare, rype og til tider kongeørn, men ikke sett noe til verken jerv, bjørn eller ulv.
Selv om dyrelivet er rikt og utsikten fra toppene er overveldende når været er klart, kan det også være vanskelig å holde oversikt over beitedyra når tåka ligger tett i fjellet.
Gjeterne kan fortelle at det virker som om sauebjellene er nærme og over alt når tåka er som graut – men når tåka letter, viser det seg at dyra i virkeligheten er langt unna.
– Hva gjør dere hvis det kommer rovdyr? Har dere snakket mye om det på forhånd?
– Da skal vi gi beskjed, ikke noe mer enn det, sier Jonas
– Det var et rovdyrangrep oppe i fjellet mens vi var der, fra jerv, sier mor May-Linn.
– Da kom det kommunale rovviltfellingslaget og sjekket. Men de var jo der grytidlig, så vi møtte dem ikke, forteller far Kjetil.
Gjeterjobben føles helt trygg, forteller guttene. Men ubehagelige opplevelser har de ikke sluppet unna. En av dagene i fjellet var det en turist som hadde funnet et dødt lam. Vomma hadde sprukket opp.
Fant dødt lam
Da måtte gjeterne opp og sjekke, en drøy time i motbakke for å komme til lammet. Statens naturoppsyn kom og undersøkte lammet dagen etter, men fant ikke bitemerker. Det de derimot fant, var blodig slim i luftrøret. Dermed gikk mistanken i retning av at lammet var blitt jaget og sprengt av hund.
– Det er ikke noe moro å finne et sånt dyr, sier Jonas, som synes det er synd at bøndene må være redde for at dyra kan bli tatt i fjellet.
Noen flokker de møtte var dessuten uvanlig redde, og sprang avgårde med en gang gjeterne nærmet seg.
– Da var det tydelig at det hadde vært rovdyr i området. Flere ganger møtte vi små flokker av sau og lam som sprang med en gang, sier Kjetil.
– Det var en jerv som ble fanget opp på viltkamera, og da var skadefellingslaget ute og så etter den. Men de ga seg etter ei natt, for det nytter jo ikke å sitte natt etter natt i mørket. Jerven kan jo fort gå lange avstander, sier han.
To jerver skutt i juli
Det ble gitt skadefellingstillatelse på jerv i flere kommuner i Nord-Østerdalen i løpet av ukene gjeterne var i Sålekinna-området, men siden det ble skutt jerv i nabokommunen Rendalen, ble tillatelsen brukt opp. Dermed går jerven etter alt å dømme rundt i beiteområdet fortsatt.
Også før de unge gjeterne kom til området var det skade på sau forårsaket av jerv, dermed ble to jerver skutt i midten av juli – i løpet av uka før Jonas, Andreas, Kjetil og May-Linn var på plass.
Også elghunden Bello var med på oppdrag. En dag fanget den opp lukta av jerven, for dagen før var den fotografert på viltkamera og det var mulig å la hunden få følge spor.
– Hunden ble veldig ivrig og interessert og klora seg opp på en diger stein. Så vi tror nok at jerven hadde ligget oppå der like før, sier Kjetil.
Det er vanskelig i de store beiteområdene i Nord-Østerdalen å holde oversikten over hvor alle sauer og lam befinner seg. Blir det angrep fra rovdyr, skjer det som regel nattestid og i det stille.
– Så da er det ikke mye en gjeter får gjort. Når det er mørkt er du helt sjanseløs, for det nytter ikke å gå rundt og snuble mellom stein og mose i fjellet om natta. Dessuten er området vi skal passe på rundt 15 000 kvadratmeter stort og det er 800 sauer å holde styr på, sier Kjetil.
Store tap tidligere år
I 2014 var det ei tispe med unger som lærte de små opp til å ta bufe. Oversikten i Miljødirektoratets rovbase viser 59 dokumentert jervedrepte sau og lam i Sålekinna det året, men ikke alle ble funnet og over 100 dyr gikk tapt til jerven.
– Det kan hende det hadde vært bedre å gjete seint på kvelden eller grytidlig om morgenen, sier Kjetil, som ønsker seg ei gjeterhytte oppe i kjerneområdet av beitet på fjellet, rundt saltsteinene som tiltrekker seg sauer.
Det er Kjetil som har med børsa i tilfelle de kommer over skadde dyr eller det blir nødvendig å bruke nødvergeretten.
Hva er så det viktigste de to unge gutten har lært av ukene i fjellet?
– Det er stedene, hvor man skal passe på litt ekstra og hvor det er størst fare for at det kan ligge et skadd lam, sier Andreas.
– Vi går ikke samme ruta hver dag. Det er så digert oppi der at vi må gå forskjellige ruter for å rekke over alt i løpet av et par dager, sier Jonas.
– Dette er ikke en slags korona-ferie? Dere ville ikke helst ha dratt til syden i sommer?
– Nei, det er fint å kunne ha en jobb og tjene litt penger. Det er ikke så altfor mange jobber å velge mellom når en er på vår alder, sier Andreas.
– Hva skal dere bruke pengene på?
– Ny mobiltelefon, sier Andreas.
– Jeg har kjøpt meg grasklipper, sier Jonas.
– En sånn du sitter på. Det er en investering så jeg kan tjene litt mer penger etter hvert.
– Er det tøft å komme på skolen å si du har vært gjeter? Eller blir dere sett rart på når dere forteller hva dere har brukt ferien til?
– Det er ikke så mange som liker å være ute, eller er det nok ikke så mange som bryr seg, sier Jonas.
– De fleste liker nok å være i byen, sier Andreas, som forteller om mange spørsmål om hvorfor de var i fjellet etter at han postet historier på Snapchat.
– Det er mange som sier det ikke finnes gjetere i Norge. Hva tror dere om det?
– Nei, de tar feil, sier de to guttene i kor.
Høyt rovdyrtrykk i Nord-Østerdalen
Leder for det interkommunale skadefellingslaget i Nord-Østerdalen og Engerdal, Jo Esten Trøan, bor selv i Tolga kommune og kjenner området rundt Sålekinna godt.
Trøan sier det har vært et høyt rovdyrtrykk mot beitedyra i hans område i sommer.
– Vi har tatt ni freda rovvilt i sommer. Så venter vi i tillegg på svar på en del DNA-prøver. Når vi får disse analysene, får vi bedre oversikt over hvor mange rovdyr som har vært innom regionen.
Skadefellingslaget har skutt to ulver, fire jerver og tre bjørner i Nord-Østerdalen. I tillegg kjenner Trøan til ytterligere fire jerver som ferdes i regionen, pluss at det for tida er løpende skadefellingsløyve på to ulver.
Sør i Rendalen har to ulver, det såkalte Deisjø-paret, slått seg ned. Hannen i dette paret er den mye omtalte Elgå-ulven, som regnes som genetisk viktig.
– Det er et moderat skadeomfang som er dokumentert hos oss hittil, men så er det også veldig vanskelig å dokumentere jerveskader, så vi må nok vente til beitesesongen er over før vi kan si noe sikkert.
Han forteller at det er en god del sauebønder som har midler til ekstra tilsyn fra Fylkesmannen i Innlandet.
– Det er bra intensitet på tilsynet. Vi får rask beskjed om skadde dyr når de oppdages og gjeterne har god oversikt, sier Trøan.
– Jeg må si jeg klør meg litt i huet når jeg hører folk si at «Gjeting er noe vi må begynne med i Norge». Det er mange gjetere rundt her, og det er fra dem meldingene om skader på beitedyr kommer – og de kommer fort.