Foreløpige tall tyder på litt færre jerveynglinger i år

Hittil i år er det registrert 44 jerveynglinger, viser Rovdatas jerveteller. I slutten av juni i fjor var det registrert minst 52 ynglinger. 

Rovdata oppdaterer gjennom sommeren en oversikt over registrerte kull med jervevalper i Norge i 2022 etter hvert som de meldes inn av Statens naturoppsyn (SNO).

Det er usikkerhet knyttet til de foreløpige tallene, og 1. oktober skal Rovdata levere en samlet, kvalitetssikret oversikt. 

Det nasjonale bestandsmålet for jerv er satt til 39 årlige ynglinger av Stortinget. Målet er altså etter alt å dømme nådd, i og med at det er kartlagt 44 valpekull hittil i registreringssesongen. 

Jerverike regioner over bestandsmål

Rovviltregion 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) og Rovviltregion 7 (Nordland) har begge foreløpig registrert 11 ynglinger. I Rovviltregion 5 (Hedmark) og Rovviltregion 8 (Troms og Finnmark) er det enn så lenge ti ynglinger i Rovdatas oversikt. Dermed ligger alle disse regionene over sine respektive bestandsmål.

Det kan ventes at flere ynglinger blir dokumentert i månedene fram mot oktober. Nå i slutten av juni er en god del færre ynglinger er registrert, sammenlignet med samme tid i fjor. Det peker i retning av at antall valpekull av jerv i år vil bli lavere enn de siste årene.

I 2021, 2020 og 2019 har antall registrerte jerveynglinger nasjonalt vært henholdsvis 60, 63 og 62. 

I vår har Miljødirektoratet vedtatt åtte hiuttak, og fem av disse er gjennomført av SNO-personell. Fire tisper og tolv valper er felt under hiuttak i mars, april og mai, går det fram av en oversikt på Miljødirektoratets nettsider.

Under vinterens lisensjakt på jerv ble 60 dyr felt av jegere. I tillegg kommer 19 jerver som er felt under ekstraordinær skadefelling av SNO i perioden 11. januar til 1. mai.

Vanskelige forhold i nord

Jan Paul Bolstad er leder for SNOs seksjon for rovviltdokumentasjon. Han svarer på spørsmål fra Rovdyr.org i en epost.

– I en del sammenhenger blir det sagt at snøforholdene har vært vanskelige i vinter. Hvor i landet har det vært vanskeligst? Hvor stor er risikoen for at ynglinger av jerv forblir uoppdaget som en følge av vanskelige forhold i felt? 

– Bestandsregistreringa av jerv foregår primært på snøføre for å følge opp kjente hilokaliteter for å undersøke yngleaktivitet, samt barmarkskontroller for å kvalitetssikre ynglinger som enten er antatt eller usikre. Registreringsarbeidet på snøføre, fra 1. januar og ut snøsesongen, er avhengig av gode snøforhold som gjør det mulig å følge spor for å avdekke mulige hiplasser og yngling i henhold til instruks. Hvert år varierer registreringsforholdene på grunn av ustabile være- og snøforhold og i enkelte landsdeler/fylker kan det være få dager med gode sporingsforhold, skriver Bolstad. 

– Vi ser spesielt at i kystnære områder og høyreliggende fjellområder kan det være få dager med gode sporforhold, noe som gjør det ekstra krevende å følge opp lokalitetene. Hvor i landet det har vært mest vanskelig er vanskelig å svare på, men i hovedsak er utfordringer knyttet til de nordlige delene av landet. Til tross for krevende registreringsforhold er leteinnsatsen tilnærmet lik på landsnivå, slik at aktivitet av jerv i hovedsak blir fanget opp, fortsetter han. 

Han legger til at bruk av viltkamera ved potensielle hiplasser er nyttig i områder med dårlige sporforhold hvor det er vanskelig å påvise yngling basert på spor i snø. 

– I tillegg til yngleregistreringene og beregningen av bestandsstørrelse samles det også inn DNA fra jerv for blant annet vurdering av bestandsstørrelse. Sammenligning av beregningen fra begge metodene viser en god overenstemmelse, noe som er betryggende og sannsynliggjør at vi har en god oversikt over bestanden av jerv i Skandinavia, skriver Bolstad. 

Det kan skje at enkelte ynglinger ikke fanges opp det enkelte år. 

– Det kan være flere faktorer knyttet til det – område som ikke er prioritert for oppfølging av lokalitet, områder som ikke har vært prioritert for nyleting, ingen meldinger fra næring/publikum om aktivitet av jerv og så videre. Det er ofte flere faktorer som spiller inn samtidig.

Bildet av jerv øverst i artikkelen er tatt av Vegar Pedersen/SNO og benyttes med tillatelse fra fotografen.