Rødlista er et usaklig argument mot rovdyrjakt

Kritikerne later som vi fortsatt lever på 1800-tallet.

Like sikkert som rovviltnemndene fastsetter kvoter, blir det høylytt diskusjon om lisensjakt og kvotejakt på truede arter. Miljøorganisasjonene krever forbud mot jakt på arter på den norske rødlista. 

Men stortinget har vedtatt både bestandsmål og aktiv forvaltning. Bestandsmålene sikrer rovdyra i Norge en evig status som truede arter. Derfor har rødlista ingen verdi som forvaltningsverktøy. 

Rødlista finnes både i en global versjon og i lokale nasjonale versjoner. Den internasjonale naturvernunionen, IUCN, lager en global rødliste. Der er ingen av våre fire store rovdyrarter truet. IUCN, der Norge er medlem, oppfordrer medlemsstatene å lage nasjonale lister. Den norske rødlista lages av Artsdatabanken.

Nasjonsgrenser er ikke biologi

Rødlista er hverken et forvaltingsdokument eller et juridisk dokument. Den er en opplisting av status i forhold til en rekke bekymringsfaktorer for at arter kan forsvinne. Store rovdyr vurderes etter en enkel matematisk modell som i tillegg tar høyde for at alt tenkelig som kan gå galt, faktisk går galt.

Nasjonsgrenser har ingen ting med biologi å gjøre. Likevel er de avgjørende for nasjonale rødlister.  Det er en stor svakhet. Og lange smale nasjoner med hav på tre sider kommer automatisk dårlig ut.

Ingen plass til positive faktorer

Men den største svakheten med metodikken er den overser alle forhold som trekker i positiv retning.

Fire stortingsmeldinger og rovviltforlik i løpet av 25 år, med politiske mål og en rekke tiltak i form av lover, forskrifter og økonomi teller ingenting. Mengder med kunnskap fra forskning og forvaltning er uinteressant for rødlista. Vedtak om totalfredning og avskrekkende strafferammer for ulovlig jakt teller ingenting.  Grundig faglig og juridisk saksbehandling i tråd med nasjonalt lovverk og internasjonale konvensjonen før felling av hvert eneste rovdyrindivid gir ingen pluss i rødlista.

Tilpasset 1800-tallet

For rødlista er det ingen forskjell fra 1800-tallets regime der alt var lov, hvor folk fikk godt betalt for å ta livet av rovdyr med alle tenkelige og utenkelige fangstmetoder, og til dagens situasjon med strenge lovreguleringer og fredningsbestemmelser, SNO over alt, og en forskning med tilnærmet full oversikt over de fleste rovdyrindivid.  Rødlista forholder seg kun til antall dyr og alt ille som teoretisk kan skje, i verste fall.

Rovdyr er politikk

Det som oftest utgjør en trussel mot arters overlevelse er mangel på leveområder og næring. Slike trusler er ikke-eksisterende for store rovdyr i Norge. I motsetning til truede arter som virkelig sliter er det å ta vare på store rovdyr en enkel oppgave, så enkel at den kan formuleres slik: 

  • Hvis Stortinget bestemmer at Norge skal ha store rovdyr, så har vi store rovdyr.  Store rovdyr er politikk, ikke biologi.

Rødlisting av mobile pattedyr er en pessimistisk matematisk øvelse som ikke sier noe klokt om store rovdyr i Norge.